Klar for langtur!

Tjøme - Stockholm - Addis Ababa - Victoria Falls.

Tid for drømmereisen! To og en halv uke på det digre kontinentet Afrika. Vi skal innom Zimbabwe, Sør-Afrika og Kenya på denne turen. Jeg reiser hjemmefra litt før ett på torsdag og lander i Zimbabwe kl 13:45 fredag. Har ikke sovet ett minutt på hele turen, så formen er litt zoombie når vi sjangler ned flytrappa på Victoria Falls Airport. 

Vi blir kjørt til den deilige plassen Pioneers Lodge, der vi får et glass kjølende iste og en prat med den hyggelige manageren før vi blir ført til rommet vårt nede i hagen. Hele plassen er som en oase med grønne plener, badebasseng, trær, blomster og andefugler. 

Kvelden skal vi tilbringe på et solnedgangscruise på Zambesielva med fri bar og snacks. Her treffer vi to veldig artige jenter fra henholdsvis Scotland og Irland, og vi har noen fantastiske timer omgitt av glade mennesker og hyggelige, kunnskapsrike turledere fra stedet. Før vi går i land igjen har vi sett flodhester, en flokk elefanter som krysser elva, ei krokodille på den varme sandbanken og en vanvittig vakker solnedgang.

Tilbake på hotellet blir det tid for et bad før middag. Nå leker vi podcastere og sender stemningsrapport fra bassengkanten til venner på nettet. Det er to meget fornøyde jenter som kryper inn under lakenet denne kvelden. 

Et lite utsnitt av Victoria Falls

Lørdag.

I dag skal vi forlate vår deilige oase ved Pioneers Lodge og flytte inn på det fasjonable gamle Victoria Falls Hotel. Men først et besøk ved det virkelige Victoria Falls, dette fantastiske vannfallet som en skotte fant i 1855 og kalte opp etter sin dronning Victoria. Denne skotten, David Livingstone, var den første som krysset det afrikanske kontinentet fra Atlanterhavet til Det Indiske Hav. Han elsket afrikanerne og snakket noen av språkene deres. I 1873, 70 år gammel, døde han her i sitt elskede Afrika. 

Når vi står her i Zimbabwe ved stupet over Zambezielva som renner nesten 100 m nedenfor oss og ser vannmassene som kaster seg ut fra den ca halvannen km brede fjellkanten i Zambia, landet på den andre siden av elva, kan vi nesten ane hva den godeste Livingstone følte da han kom hit. For et syn! Vi er midt i oktober og det betyr vår her. Vannføringen er helt ideell for å få skikkelig oversikt over fossen, eller fossene langs fjellkanten. Når det er stor vannføring blir utsikten borte i sprut og damp fra de voldsomme vannmassene. Ikke rart det opprinnelige navnet på fossen betydde røyken som tordner.

Over her går ziplineren.

Etter den fantastiske turen langs fossen blir vi kjørt til LookOut Cafe der vi skal ta zipliner over Zambesielva. Vi blir behørig festet av kyndige hender og får gode råd meg oss før vi hylende slipper oss utfor stupet og seiler i full fart over vannflata på vei mot nabolandet Zambia. Når vi når skogen på den andre siden glir vi tilbake og slik gynger vi en god stund før vi etter nesten ti minutter blir tauet tilbake til utgangspunktet. For en opplevelse! Det er deikig å bare dingle der over vannet og beundre den vakre og dramatiske naturen rundt oss.

Nå må vi ha mat, og vi bestiller krokodillekebab på restauranten. Nina påstår at krokodille smaker helt nydelig, men jeg tror jeg velger noe annet en annen gang hvis jeg kan. 

Tid for nærkontakt med elefanter. Det bærer innover i krattskogen på humpete og svingete spor i sandjorda mellom trærne. Jeepen stopper på en liten høyde og sjåføren, riflemannen, Nina og jeg og ei tysk dame blir ledet ut i bushen. Vi har fått beskjed om å holde oss på den smale stien for her er det stikkebusker og andre skumle ting som kan skade oss.

Og så ser vi dem mellom trærne! Først to, så tre og fire digre, grå dyr! Forsiktig får vi lov til å nærme oss dem etter at elefantvokterne har godsnakket med dem og fortalt oss hvordan vi skal oppføre oss. Det er utrolig rart å stå der og kjenne på den grove, harde, varme huden og legge kinnet inn til det enorme dyret. Føler at kontakten er der og at jeg har lyst til å være der lenge.

Men vi skal videre. Langs nye stier går vi nå i følge med elefantene til foringsplassen der de stiller seg opp klare for mating. Vi lærer hvordan de skal mates, og siden vi er bare tre tar det lang tid før kurvene med elefantmat er tomme. Litt skummelt først, men så er det bare gøy.

Litt av en dag! 

Jernbanebroa til venstre midt på bildet

rSøndag våkner vi opp på Victoria Falls Hotell og vet at i dag er den store dagen. I ettermiddag skal vi gå ombord på luksustoget Rovos Rail som skal frakte oss herfra og til Pretoria i Sør-Afrika i løpet av tre dager. 

Vi har en del å gjøre før vi kan dra, men først frokost. I utkanten av den vakre hagen med utsikt over Zambezikløften og jernbanebroa finner vi frokostpaviljongen. Her har vi selskap av de allestedsnærværende apene og andre tobente artsfrender. 

Tiden før avreise bruker vi til å ta bilder for ioanna, så vi tar på oss kjoler og bruker jernbanestasjonen som fotolokasjon. Her har vi selskap av villsvin og nysgjerrige aper. Det er nesten kvelende varmt, men vi må gå opp i byen for å betale for utfluktene vi var på i går. Støvete og svette stuper vi inn i en butikk der vi får kjøpt tynne, luftige kjoler og hatter som beskytter oss mot solen. Nå ble de lekre ioannakjolene litt for varme.

Tidlig kveld og vi er klare for å entre toget. Vi har kupeen ca midt på toget, og etter en etterlengtet dusj og klesskift er vi klare for turens første treretters middag.

Snart klar for a game ride

Mandag 17.oktober.

Vi våkner etter vår første natt på toget. Opp tidlig, dvs klokken 5, fordi vi skal på safari i Hwange National Park. Dyrene er mest aktive på morgenen, og det er jo dem håper å få øye på. Grytidlig er vi klare i frokostvogna, men ikke lett å spise noe på denne tiden av døgnet.

Klokken 6 sitter vi klare i jeepene og så bærer det ut i naturen på humpete, svingete sandveier.