Vi spiser pizza før vi rusler bort til konserten i Foynhagen

Det er omtrent et år siden vi kom tilbake fra vår sensommertur til Bømlo, og nå er vi endelig klare igjen. Vi starter fredag 10.sept. med konsert i Tønsberg og overnatting på parkeringsplassen på Korten. Bobilplassen er full, men det har vi regnet med, og vi trenger ikke strøm heller. Deilig å være ute i byen blant folk igjen, og konseren med Martin Nyhus Svarthol er veldig bra.

Lørdag morgen reiser vi nordover med Vega som mål. Jeg kjører, og vi bestemmer oss for å ta korteste vei til Trondheim, dvs E18 til Oslo og E6 videre. Ivar er ikke helt i form, og på veien oppover mot Mjøsa sitter han og fryser så han rister. Vi stopper på en rasteplass ved Mjøsa, så han får lagt seg nedpå en stund.

Heldigvis stiger formen etter en Ibux og en liten strekk, og jeg kjører videre over Dovrefjell som har kledt seg i flotte høstfarger. Et stykke før Trondheim møter vi regnet, og det kommer i fosser. Tåka har lagt seg, mørket siger på og sikten er lik null! Skikkelig ufyselig. TomTom viser oss vei til en rasteplass rett nord for Værnes, og heldigvis er det plass til oss også blant trailere og diverse bobiler.

Heldigvis har de tatt vare på den gamle Muusbroa fra 1830.

Søndag 12. sept.

Etter en regnfull natt våkner vi til en våt morgen, tar livet med ro og håper på bedre vær. Formen til Ivar er oppadgående, så vi fortsetter etterhvert ferden videre. Vi tenker oss en tur ut på Fosenhalvøya, svinger av mot Inderøy og havner i Straumen. Her vil vi være. Setter fra oss bilen og rusler ned i sentrum og videre ut i den koselige Muusparken der Nils Aas har plasser noen fine og morsomme skulpturer. 

Det er en koselig gammel bebyggelse langs den smale Nergata, som var hovedvei gjennom Straumen fram til 1910. Dessverre er det mye gravearbeid her nå, men vi kan godt se for oss det yrende livet det må være på dette stedet på sommeren. Straumen, som har navnet sitt etter tidevannsstrømmen som er en av Nord-Europas sterkeste malstrømmer, ble kåret til Norges mest attraktive by i 2020.

Her stoppet veien, og vi tok beina fatt opp i åsen.

Vi bestemmer oss for å bli i Straumen over natta siden vi står både fint og gratis på den store P-plassen. Syklene blir tatt ned fra stativet bakpå bilen, og vi sykler litt rundt i området. Parkerer syklene nede ved Bogjafjorden og går opp til en utsiktsplass og videre ned til Røsethavna.

På veien tilbake til bilen igjen sykler vi Strandvegen, og vi er heldige med tidspunktet i forhold til tidevannet, så vi får sett hvor sterk denne malstrømmen er. Ærfuglen koser seg i strømmen, og leker seg på bølgetoppene.

Litt oppvask fra i går før vi er klare til å dra.

Mandag 13.sept.

I dag skal vi kjøre siste etappen opp til Vega. Først hadde vi tenkt å ta en runde rundt på Fosenhalvøya, men vi dropper det til en annen gang. Kanskje på hjemveien!?

En rolig morgen, vi stresser ikke, og på veien bestemmer vi oss for å ta rv 17 oppover i stedet for E6. Det blir en fin tur gjennom vakker natur og vekslende vær. Vi når ferjeleiet på Horn i god tid, og nå titter sola fra bak lodne skyer.

Det er blitt mørkt når vi parkerer i hagen på Vika. Etter tre døgn på farta er det deilig å komme i hus, og veldig hyggelig å se igjen familien etter drøyt halvannet åt.

På vega pynter elgen seg med halskjede.

Tirsdag 14.sept.

Vi våkner til nydelig vær, perfekt for litt sightseeing. Det blir en formiddagstur ut til Sundsvold for å se på de fine overnattingshyttene de har satt opp her ute. Hyttene er små, inneholder bare en dobbeltseng, men har strøm. Må man på do må man gå ned trappene til sanitæranlegget i låven på gården nedenfor. Men for en utsikt!

Etter en solid runde og grundie studier av de festlige hyttene, går ferden videre ut til Verdensarvsenteret på Gardsøya. Dessverre er senteret stengt i dag, men vi går en tur rundt på øya og nyter været og den vakre naturen. Det blikkstille havet speiler skyer, fjell og bygninger ned til minste detalj.

Utpå ettermiddagen drar Ivar og Roald på oppdrag med bobilen, Marian skal på trim, og jeg benytter anledningen til en gå/joggetur med innlagte små fotopauser. Det blir noen bilder av ting som viser litt av det som ikke er så pent på øya, men som likevel har en viss sjarm.

Flott skjellsand ute på Lamøya.

Onsdag 15.sept.

Nydelig vær for en tur ut til Guristraumen, en deilig spasertur på 2,7 km over Lamøya helt til østspissen av øya. 

Ved startpunktet, med øya Søla som kledelig bakgrunn!

Utpå ettermiddagen tar vi turen til Sundsvold igjen, og nå skal vi gå Vegatrappa. 1364 trinn opp ura og gjennom skaret før vi kan nyte utsikten oppe fra Ravnefloget. Det blir noen pustestopp underveis mens vi stiger i høyden. Vel oppe på toppen kan vi nyte utsikten over øyriket under oss. Vega kommune består av ca 6500 øyer, holmer og skjær og står på UNESCOs verdensarvliste. Det er påvist bosetning her fra 10 000 år tilbake i tid.

På vei innover mot taubanen til Gulsvågfjellet.

Fredag 17.sept. I dag går turen mot Gulsvågfjellet. Vi parkerer der eien går innover mot taubanen og går til veien stopper. Underveis nyter vi de vakre høstfargene, den flotte utsikten og den friske, deilige høstluften.

I enden av veien oppdager vi at den store «tennisballen» ligger der den lå da vi var her for halvannet år siden. Da var det snø, og den så ut som en enorm snøball. 

På vei opp til Kjulsveten fra Kjul. Vi ser innover mot fastlandet.

Lørdag 18.sept.

 Fortsatt nydelig høstvær! Sola skinner, men det blåser heftig. Planen for dagen er fjelltur, og vi bestemmer oss for Kjulsveten. Vi parkerer på Kjul og går brstt oppover på østsiden av fjellet. Underveis nyter vi deb fantastiske utsikten innover mot fastlandet. Noen steder oppover er det så bratt at jeg helst ikke skal se ned, men for en tur! 

Når vi når toppen kan vi se ned på Vika, grenda der Marian og Roald bor. Vi blir enige om at noen matpause oppe ved veten er utenkelig, for her er det bare å se å komme seg nedover i lia for ikke å blåse bort. På vestsida er det lunere, og vi finner en plass der vi får tatt en etterlengtet og velfortjent matpause.

Deilige Juvika! En fantastisk badestrand, men ikke i dag...

Søndag 19.sept.

Ut på tur igjen. Nå går turen til Eidem og videre til fots til Åkvika. Det er nesten sommertemperatur, og den deilige stranda i Juvika frister nesten over evne, men vi har hverken badetøy eller håndkle! Derimot frister de store, mørkerøde tyttebærene langs stien slik at Marian og jeg bare må plukke med oss og fylle hver vår matboks.