Rast ved Garphyttedammen

Vel framme ved Garphyttedammen tar vi en rast og spiser nista vår ved gapahuken mens buormen yrer i lyngen og svømmer i dammen. 
Vi må gå samme veien tilbake, men det er helt ok når vi går i så vakre omgivelser. Dessuten blir synsvinkelen en anne, og vi opplever andre ting.

På tilbaketuren kommer vi over en stor, krystallklar dam som er dannet i bunnen av et kalksteinsbrudd. Selv om det er stygge inngrep i naturen her, er det et vakkert lys og en helt spesiell stemning over stedet. Litt creepy.

Foreløpig er det god plass her, men det fylles opp i løpet av dagen.

Fra Usken/Mårdshyttan via Skinnskatteberg til Strömsholm.

Vi tar farvel med vakre Uskavigården og fortsetter gjennom Bergslagen nordøstover til Riddarhyttan og videre til Ramnäs. Her kjører vi sørover igjen forbi Hallstahammar, og finner den fine plassen Westerqwarn ved Strömsholm. Her parkerer vi bilen i utkanten av campingen, kobler til strøm, betaler for oss og rusler en tur langs kanalen. Det er et vakkert og spennende område med rester etter gamle ferdselsveier over åskammen og kanalen med sluser og små, røde hus. 
Selve Westerqwarn er en studie i seg selv. Den gamle kverna er innredet til restautant, pub, café, konferanse- og festlokale, og både bygningen og uteplassen er rirkelig dekorert med gamle landbruksmaskiner. brannvogner, sykler og jeg vet ikke hva. En skikkelig studie i kulturhistorie. Vi storkoser oss og nyter plassen.

Sluseanlegget ved Hallstahammar

I dag skal vi sykle langs Strömsholms kanal. Været er fint og vi skal sykle helt opp til Surahammar, en liten by som er mest kjent for sin stålindustri, Surahammars-Bruk AB, som har aner tilbake til 1500-tallet. I 1866 begynte de å produsere bl a togvognshjul, og det har de fortsatt med. Vi finner også Gyllene Hjulet MC-museum her, og der har de en kopi av Sveriges første bil, fra 1897.
Det blir en flott tur i spennende omgivelser. Det er mye kultur å studere landg ruta, rester etter jernverk, kanaler og sluseanlegg. Terrenget er lettsyklet, og det er lite eller ingen trafikk.
I Surahammar finner vi en kebabrestaurant som serverer digre posjoner til sultne syklister, slik at vi får energi for sykkelturen tilbake til Westerqwarn,

Jernbanen og veien går hånd i hånd gjennom Borgåsund

Nok en deilig dag med lette skyer og fin temperatur. Vi skal sykle litt rundt i området og starter sørover gjennom Ridskolan Strömsholm, et imponerende og enormt anlegg som stammer fra stutteriet som ble anlagt her i 1621. Det skulle da forsyne den svenske arméen med hester. Nå er det videregående skole og landbruksuniversitet her, med rideopplæring og hippologiutdanning. 

Vi sykler gjennom Borgåsund og krysser det lille sundet før vi kan sykle videre langs østsiden av Freden, som er en liten arm av Mälaren. I nordenden av Freden må vi sykle på den meget traffikerte rv 56 før vi kan ta sørover igjen mot Strömsholms slott. Her sykler vi på rolige veier i vakkert og lettsyklet terreng til vi når slottet som ligger på en øy i Kolbäcksån. På 1550-tallet bygde Gustav Vasa en steinborg her. I 1669 ble borgen bygd om til et barokkslott. Da hadde dronning Hedvig Eleonora fått borgen i morgengave av sin mann, Karl X Gustav, og hun ønsket naturlig nok å gjøre den mer moderne. Slottet var ferdig restaurert i 1681 og står i dag som et vakkert smykke på den vesle øya midt i elva.

Tilbake på campingen etter en deilig sykkeltur, rusler vi oss en liten tur ut på golfbanen som ligger på andre siden av hovedveien. Her er det laget to store dammer der det er rigget til med grill- og fiskeplasser. Vi går rundt den ene dammen der jeg stadig blir skremt av digre buormer som slepper seg ut i vannet. I tillegg til orm er det også tydelig at beveren trives her. bjerkene bærer preg av å ha vært utsatt for angrep av sterke tenner.

Vakre Tidö slott

Vi reiser vider på jakt etter nye eventyr. I dag skal vi først besøke et spennende slott ikke langt unna, nemlig Tidö slott på en odde ut i Mälaren, rett sør for Vesterås. Slottet, som ble bygd i stram hollands renessansestil mellom 1625 og 1641, skal være Sveriges best bevarte og mest levende slott. Den vakre hvitmalte bygningen med brunrøde vinduslister ligger på en liten høyde i det ellers flate landskapet, omgitt av gressplener, enger og edelløvskog. Foran slottet står en flere hundre år gammel eik med en omkrets på hele 7 m.

Vi rusler litt rundt i hagen, som ennå ikke er gjort klar for sommerens sesong, kikker på skulpturer og tar en titt på den gamle borgruinen som ligger bak gjerdet som holder stedets hjortebestand borte fra slottet og hagen der. Ruinen er restene etter borgen Oldenburg, en kvadratisk steinborg som antakelig ble bygd på slutten av 1400-tallet. 

Biene her koser seg med slåpenektar

Fra Tidö kjører vi mot Eskilstuna og videre østover til Strängnäs, der vi tar nordover mot Enköping for å se om det er spennende å krysse Mälaren her. Det blir noen broer, og enkelte glimt av sjøen, men det blir ikke fullt så spennende som jeg hadde tenkt meg. I Enköping bestemmer vi oss for å reise vestover til Kristinehamn, så vi legger oss på E18, durer gjennom Vesterås, krysser våre egne spor ved Hallstahammar og gir på gjennom Örebro igjen før vi ved femtiden på kvelden ruller inn på Kristinehamns Gästhamn & Ställplats. For 225 kr får vi plass med utsikt og strøm. Det ble litt mer kjøring enn beregnet i dag, så det er deilig å sette seg ut i solen og skåle i et lite glass iskald Baileys. 
Etter en rask hjemmesnekret middag tar vi en liten kveldstur rundt i byens gater og handler det vi tror vi trenger, før vi tilbringer resten av kvelden ved kaikanten der vi beundrer gamle seilbåter og nyter lyset og fargene på himmelen idet solen takker for seg.

Klare for tur

Solen skinner, temperaturen er ok, og vi setter oss på syklene og sykler mot Picassoskulpturen ved Vålösundet. Det er en koselig tur gjennom svenske hytteområder. Etter syv kilometer kan vi se hodet til Picassos hustru der det rager 15 m over svaberget. Skulpturen ble reist i 1965, og det var Carl Nesjar som lagde den etter Picassos ide. Opprinnelig skulle den jo ha stått i Larvik, men Larvik kommune var ikke interessert. Skulpturen er den første betongskulpturen av Picasso i stor skala, og vel også verdens største. 

Etter Picasso sykler vi videre sørover langs Vänern til Revsand Camping. Dette er en naturskjønn plass ved ei stor grunn bukt, men sanitæranlegget og diverse andre bygninger er dessverre utrolig slitne. I dag må vi sykle samme veien tilbake, for vi har lite lyst til å sykle på den trafikkerte hovedveien. Det gjør ikke noe, for det er lettsyklet og vakkert nesten hele veien.

På kvelden handler vi litt som vi skal ha med oss hjem i morgen. Dette er siste dagen her, vi har hatt ei fantstisk uke. I morgen blir det bare kjøring for pliktene kaller.